Little Boxes – del 1 (før korrektur)
For et par år siden falt vi i tanker. Hvordan kan det ha seg at lille Norge i mange sammenhenger er blant verdens fremste land? Hvordan kan det ha seg at professorer fra Saudi-Arabia anser Norge blant verdens tre mest beundringsverdige? Hvordan kan det ha seg at Sør-Afrika er takknemlige for Norges innsats for helsen? Hvordan kan det ha seg at 100%-amerikanere har stor respekt for lille Norge? Høsten 2002 la vi ut på en reise inn i Norges system for utdanning og opplæring av vår neste generasjon.
Få organisasjoner har investert mer i kvalitet de siste årene enn Utdannings- og forskningsdepartementet. Få bransjer har en mer omfattende logistikk enn skoleverket. Få aktiviteter er så grunnleggende for oss alle som utdanning. Dette være seg opplæring i språk, i kjøp og salg, i ledelse, i musikk, i moral, eller i høflighet. Denne andre artikkelen i serien fokuserer lærerutdanningen.
I første del av «Little boxes» så vi på utdanningssektorens strategiske rammebetingelser og «kvalitetssystem» (læreplanverket), i andre del på den nye praktisk-pedagogiske lærerutdanningen – revolusjonen som skal tilføre lærerkorpset de nødvendige ferdigheter for å iverksette utdanningsdepartementets ambisjoner. Nå tar vi det siste, avgjørende skrittet, ut i hverdagen, dvs. inn i klasserommet.
De tre siste semestrene har vært spesielt lærerike for meg. Da jeg sommeren 2002 kastet meg inn i den revolusjonen som pågår innen utdanningsvesenet generelt, og lærerutdanning spesielt, visste jeg lite om hva jeg gikk til. Det vet jeg nå. La meg avrunde og konkludere.
Legg igjen en kommentar