Skolevesenet

 

Little Boxes – del 1 (før korrektur)

For et par år siden falt vi i tanker. Hvordan kan det ha seg at lille Norge i mange sammenhenger er blant verdens fremste land? Hvordan kan det ha seg at professorer fra Saudi-Arabia anser Norge blant verdens tre mest beundringsverdige? Hvordan kan det ha seg at Sør-Afrika er takknemlige for Norges innsats for helsen? Hvordan kan det ha seg at 100%-amerikanere har stor respekt for lille Norge? Høsten 2002 la vi ut på en reise inn i Norges system for utdanning og opplæring av vår neste generasjon.

organisasjoner har investert mer i kvalitet de siste årene enn Utdannings- og forskningsdepartementet. Få bransjer har en mer omfattende logistikk enn skoleverket. Få aktiviteter er så grunnleggende for oss alle som utdanning. Dette være seg opplæring i språk, i kjøp og salg, i ledelse, i musikk, i moral, eller i høflighet. Denne andre artikkelen i serien fokuserer lærerutdanningen.
 
I første del av «Little boxes» så vi på utdanningssektorens strategiske rammebetingelser og «kvalitetssystem» (læreplanverket), i andre del på den nye praktisk-pedagogiske lærerutdanningen – revolusjonen som skal tilføre lærerkorpset de nødvendige ferdigheter for å iverksette utdanningsdepartementets ambisjoner. Nå tar vi det siste, avgjørende skrittet, ut i hverdagen, dvs. inn i klasserommet. 
 
De tre siste semestrene har vært spesielt lærerike for meg. Da jeg sommeren 2002 kastet meg inn i den revolusjonen som pågår innen utdanningsvesenet generelt, og lærerutdanning spesielt, visste jeg lite om hva jeg gikk til. Det vet jeg nå. La meg avrunde og konkludere.